Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 –9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?

Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Alle som bor i og rundt Oslo må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud.

I Plansamarbeidet sees det på tre alternative utbyggingsmønstre og transportsystem for Oslo og Akershus. I tillegg utredes muligheten for å etablere en eller flere nye byer i Akershus. Alternativene skal utredes og drøftes grundig før det konkluderes, og planen skal være vedtatt i løpet av juni 2015. Når planen er ferdig skal den ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport.

Oslo og Akershus kommer til å oppleve en sterk vekst i innbyggertall og arbeidsplasser fremover. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer de neste 20 årene og antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 –9 000 pr. år.

Den regionale planen for areal og transport er et verktøy for å gripe mulighetene og løse utfordringene denne veksten skaper, slik at regionen når sine mål.

Å ta felles grep innebærer å gjøre prioriteringer og håndtere målkonflikter i et regionalt perspektiv.

• Vekst i befolkning og sysselsetting krever en plan
• Vekst som håndteres på en god måte kan gi:
  – mer komplette lokalsamfunn
  – ny næringsvekst
  – bedre transportsystem
• Vekst som ikke håndteres på en god måte kan gi:
  – økt klimautslipp
  – kø, kork og kaos
  – press på grønt- og landbruksareal
• Vi er avhengig av et godt samarbeid for å lykkes med planen

• Redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster
• Øke andelen av reisene som skjer til fots, med sykkel eller kollektivtransport
• Bevare naturmangfoldet, grønne områder og Marka
• Begrense tap av dyrket mark
• Fortette med kvalitet
• Redusere lokale miljøbelastninger (støy, svevestøv)

Det betyr:

• Ny boligbebyggelse må lokaliseres slik at innbyggerne får dekket sitt daglige transportbehov ved å gå, sykle eller bruke kollektivtransport.
• Vi må bo tettere, høyere og nærmere trafikknutepunktene. Tetthet betyr også nærhet til skoler, barnehager, butikker, kollektivtilbud, kulturtilbud etc.
• Utbyggingsarealene må planlegges med gode transportløsninger for å hindre kø, kork og kaos.
• Store kontorbedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre typer offentlig virksomhet som bidrar til å skape mye persontransport må lokaliseres slik at bilavhengigheten til slike virksomheter blir redusert.
• Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal støtte utvikling av effektiv arealbruk og økt kollektivandel.

Osloregionens mål for samordnet areal og transport er lagt til grunn for planarbeidet:

• Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa
• Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur
• Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport

I tillegg til dette er det anført detaljerte mål rundt blant annet klima, jordvern, næringslivets konkurransekraft, naturmangfold og tettstedsutvikling.

Planstrategien er tydelig på de målkonfliktene som regionen står overfor. Det gjelder:

• Målet om knutepunktfortetting kontra målet om å ta vare på dyrket mark lokalt
• Lokale ønsker om vekst kontra regionale mål om regionalt begrunnet vekstfordeling for å redusere transportbehovet og oppnå utslippsreduksjon
• Målet om best mulig livskvalitet, å opprettholde grønnstruktur og skape gode oppvekstmiljøer, kontra målet om fortetting som kan gi tap av arealer, økte belastninger på grønne områder, økt lokal luftforurensing og støy og gjøre det mer krevende å realisere gode estetiske kvaliteter i utbyggings- og fortettingsområder
• Målet om en styrt arealbruk kontra utbyggeres og andre næringsinteressers lokaliseringsønsker

Målkonfliktene vil være kilde til både politisk og planfaglig debatt. Plansamarbeidet må sikre at samfunnsdebatten blir helhetlig og reflekterer det strategiske hovedbudskapet  ”den store historien” om utviklingen av hovedstadsregionen og utfordringer og muligheter knyttet til dette.

Informasjon, kommunikasjon og medvirkning blir avgjørende for å få konstruktive diskusjoner om eventuelle konflikter underveis i prosessen, og skape størst mulig forståelse og aksept for hvordan målkonfliktene håndteres i den endelige planen.

Målsetningen er at alle aktører i samarbeidet skal ”eie” planen, slik at målkonflikter i enkeltsaker vurderes i forhold til de overordnede målsetningene og føringene i planen. Da blir det viktig å vise hva både samfunnet totalt sett og den enkelte kommune og samferdselsaktør oppnår gjennom beslutninger knyttet til de ulike målkonfliktene.

Plansamarbeidets målgrupper er angitt i prioritert rekkefølge under og blir brukt som grunnlag i prioriteringen av hvor plansamarbeidet bruker ressursene sine:

• Prosjektorganisasjonen
• Kommuner og samferdselsaktører
• Statlige virksomheter
• Media
• Politiske miljøer
• Nærings- og eiendomsaktører
• Interesseorganisasjoner
• Høringsinstansene

Plansamarbeidet drives av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og alle kommunene i Akershus i fellesskap. Alle de tre partene er representert i de administrative og politiske styringsgruppene og referansegruppene for Plansamarbeidet.

Plansamarbeidet forvaltes formelt av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i fellesskap. Det er bystyret og fylkestinget som har vedtatt planstrategi og planprogram for arbeidet og som til slutt skal vedta den regionale planen.

Tidligere fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad, ledet Plansamarbeidet det første året og Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, leder arbeidet nå det andre året. Hver av disse leder prosjektet på vegne av begge prosesseierne det året de sitter i førersetet.

Se organisering her: https://plansamarbeidet.no/om-plansamarbeidet/

Planforslaget forventes vedtatt av byrådet og fylkesutvalget i løpet av august 2014. Høringsperioden og offentlig ettersyn vil foregå mellom august og november. I juni 2015 vil planforslaget være endret i henhold til fylkestinget og bystyrets vedtak og gjort kjent for de aktørene som skal følge opp planen.

Planen skal legges til grunn for kommunenes arealplanlegging, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport og være basis for forpliktende avtaler mellom partene.

Plansamarbeidet skal munne ut i en forpliktende, regional plan. Planen skal legge føringer for kommunenes, samferdselsmyndighetenes og transportetatenes fremtidige planer.

Skal Plansamarbeidet lykkes må kommunene som arealmyndighet, regionale og statlige samferdselsmyndigheter og miljømyndigheter samt transportetatene samarbeide og involveres i arbeidet med planen. Deltakelse fra disse aktørene er viktig og nødvendig både for å sikre en god og egnet regional plan, men også for å bidra til best mulig oppfølging fra disse aktørene når planen er vedtatt.

I tillegg vil det være nødvendig å innføre effektive virkemidler som kan bidra til at planen blir realisert.