Knutepunktutvikling

Knutepunktprosjektet – et kunnskapsgrunnlag og en verktøykasse for knutepunktutvikling! 

Bybåndssamarbeidet har i sitt arbeid identifisert et behov for et kunnskapsgrunnlag og omforente metoder for å jobbe med bymessig utvikling i knutepunkt. I kollektivknutepunkter er ofte arealene få, målkonflikter mange, kostnader store og aktørbildet mangfoldig. Samtidig er det mange mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen som søkes løst i kollektivknutepunkt: 

  • Sentrale knutepunkter skal utvikles med et mer konsentrert utbyggingsmønster. Vekst i bolig- og arbeidsplasser skal plasseres nært kollektivknutepunkt 
  • Kollektivtransport, sykkel og gange prioriteres 
  • Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig transportsystem og tilgjengelig for alle, og med lavest behov for biltransport.
  • Byer og tettsteder skal utvikles med flerfunksjonalitet, kvalitet og gode bomiljøer som kan appellere til en bredt sammen-satt befolkning 
  • Nullvekstmål for personbiltransport og mindre luft- og støyforurensning 
  • Blågrønne verdier skal styrkes og videreutvikles

Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har, i samarbeid med flere areal- og transportaktører, laget et verktøy til bruk i utvikling av sentrale knutepunkt. Analyseverktøyet gir grunnlag for å definere fysiske grep og tiltak som kan forene god by- og tettstedsutvikling med god fremkommelighet for prioriterte trafikantgrupper.

Skjermdump fra analyseverktøyet. Verktøyet gir mulighet til å belyse knutepunktets eksisterende og mulige kvaliteter, og består av 33 spørsmål innenfor tre tema relevante for god knutepunktutvikling: byfunksjoner, byform og mobilitet.

Verktøyet muliggjør en vurdering av sentrale kvaliteter for god knutepunktutvikling og foreslår enkelttiltak og helhetlige grep som kan forene fortetting, bymessig utvikling og fremkommelighet for prioriterte trafikanter. Verktøyet er utviklet med tanke på sentrale knutepunkter i byer og tettsteder der det foregår bytte mellom ulike transportformer, og hvor utviklingen av knutepunktet må ivareta flere behov:

  • behov for mobilitet, det vil si forflytning av varer og mennesker i et transportsystem
  • behov for byformer og byfunksjoner, som til sammen utgjør bymessighet. Bymessighet i en by eller et tettsted gir grunnlag for et godt liv for byens innbyggere, næringsliv og besøkende

Ved å se på hele knutepunktet ut fra et felles sett med kvalitetsfaktorer knyttet til byform, byfunksjon og mobilitet får mobilitets- og arealaktører identifisert knutepunktets gode og manglende kvaliteter.

Resultatet av vurderingene gir et godt utgangspunkt for aktørene til å drøfte og enes om knutepunktets utviklingsbehov. I tillegg gir verktøyet mulighet for å vurdere både mobilitetsfremmende og bymessige tiltak enkeltvis og opp mot hverandre.

Bruk av analyseverktøyet er et supplement til ordinær planprosess, og kan tas i bruk både før, i løpet av og etter en planprosess. Analyseverktøyet kan brukes på ulike måter. Det kan for eksempel brukes for å:

  • vurdere knutepunktets gjeldende kvaliteter
  • vurdere hvordan nye fysiske tiltak eller planer vil påvirke ulike kvaliteter i knutepunktet
  • få et kunnskapsgrunnlag for mer omfattende planlegging og prosjektering
  • gi føringer i planprosesser og byggesaker

Verktøyet er best egnet til å gjøre vurderinger og sammenligning av alternativer for ett bestemt knutepunkt. Etter å ha gjort en felles vurdering av dagens situasjon kan analysen gjennomføres på nytt med utgangspunkt i for eksempel enkelttiltak eller planalternativer for å se hvordan ulike kvaliteter påvirkes.

Illustrasjon av resultatsiden i analyseverktøyet. En oversikt over knutepunktets kvaliteter vil forhåpentligvis få i gang en god diskusjon mellom aktørene om hvilke tiltak som bør gjennomføres.

Hva bør gjøres før verktøyet tas i bruk?

 Samarbeid

Det er som regel flere aktører med ulik ansvarsfordeling som er involvert i prosjekter som berører knutepunktutvikling. Ved oppstart av arbeid med knutepunktutvikling er det derfor vesentlig å etablere et samarbeid mellom alle involverte aktører, både for arealbruk og mobilitetsløsninger. For større prosjekter og planarbeid bør samarbeidet være forpliktende for involverte parter, gjerne formalisert gjennom en samarbeidsavtale. Avtalen bør regulere ressursbruk hos involverte aktører. Partene bør tidlig avklare mål, rammer, organisering og muligheter for knutepunktutvikling.

Felles kunnskapsgrunnlag

I analyseverktøyet blir aktørene bedt om å vurdere ulike kvaliteter i knutepunktet knyttet til både byform, byfunksjoner og mobilitet. Før analyseverktøyet tas i bruk, er det derfor viktig at aktørene har en felles forståelse av:

  • hvilke forutsetninger som gjelder for knutepunktet
  • hvilke fakta, kart og data som skal legges til grunn i vurderingen av knutepunktets eksisterende kvaliteter
  • hvilket ansvar eller rolle de ulike aktørene har

Når aktørene besvarer spørsmålene i analyseverktøyet, bør de være enige om begrunnelsen for vurderingen.

Avklare finansiering

I arbeid med knutepunktutvikling må finansiering av tiltak være avklart. Dersom det planlagte prosjektet ikke inngår i statlige medfinansierte avtaler, som for eksempel regionvekstavtaler, byvekstavtaler, bypakker eller tettstedspakker, må mulig og tilgjengelig finansiering være veiledende for hvilke tiltak og løsninger som blir valgt. I større prosjekter bør det foretas en kostnadsvurdering i flere omganger.

Fredag 4. november 2022 ble analyseverktøyet for knutepunkt lansert på Kulturhuset i Oslo. På lanseringen presenterte Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune verktøyet, og Kommunal- og distriktsdepartementet, Bane NOR og Transport økonomisk institutt holdt innledning om analyseverktøyets bruksverdi. Innleggene var etterfulgt av spørsmål fra salen og de som strømmet arrangementet. Arrangementet ble strømmet, og ligger tilgjengelig her.

Verktøyet ligger tilgjengelig på den digitale tiltakskatalogen for transport og miljø. 

Presentasjoner fra frokostseminaret finner du her. 

Knutepunkt bør være en integrert del av byen. Her illustrert ved Oslo sentralstasjon, Christian Frederiks plass. Foto: Sara Moltenberg