Det legges ingen felles, førende regionale strategier for utbyggingsmønster, næringslokalisering og transportsystem. Perspektivet er en direkte videreføring av alternativ 1 for 2030 – Videreføring av kommunale planer. Medfører sentralisering og tettere arealbruk i Oslo og nabokommunene, samtidig som stadig nye utbyggingsarealer blitt tatt i bruk i ytterområdene.

Drivkrefter:

Uten felles grep om utbyggingsmønster og næringsutvikling vil markedet i større grad sette premissene. Dagens utvikling bidrar til opprettholdelse av en funksjonell ubalanse ved at flere næringsetableringer skjer i vest, mens en større andel av boligbyggingen skjer i øst. Drivkrefter bak en spredning av veksten er deler av næringslivets behov for utlokalisering, men også boligpreferanser. Samtidig vil drivkrefter som fremmer sentralisering til byene bidra til økt press i det sentrale boligmarkedet, som igjen bidrar til økt etterspørsel etter rimeligere boliger i regionen rundt. I utkantkommuner gir tilgang på eneboliger disse kommunene et visst konkurransefortrinn.  Konkurranse om befolknings- og næringsvekst fremmes av disse drivkreftene mot et spredt utbyggingsmønster. Press på det kommunale tjenestetilbudet kan også være bestemmende for arealbruken i kommunene.

Areal- og transportstrategier:

Spredt arealbruk er kostbart å betjene kollektivt, fordi befolkningsgrunnlaget er lavt. Fordi mottakskapasiteten i Oslo er sprengt, må det mates mot regionale knutepunkt og ring 3. Bussframkommelighet må prioriteres høyt.