Strategi for å fordele veksten jevnt over hele regionen, men samtidig styrt inn mot eksisterende eller nye jernbanestasjoner. Viser i likhet med Ytre regionale kjerner – nye tunge korridorer mulige videreutviklinger av jernbanebaserte korridorer i regionen.

Drivkrefter:

Perspektivet imøtekommer behov i viktige bransjer i næringslivet for utlokalisering eller desentralisering av sin virksomhet, og boligpreferanser som bidrar til spredning. Mange hushold får ved å flytte ut fra sentrum råd til boliger i mindre, familievennlige stasjonssamfunn. Bedrifter reduserer sine kostnader ved å ut-lokalisere filialer til mer spredtbygde områder. Som i Kommunal mosaikk, vil IKT-, spesialisert service og andre næringer som søker samlokaliseringsfordeler, fortsatt etableres i mer sentrale deler av Oslo og Vestkorridoren.

Areal- og transportstrategier:

Tanken bak strategien om å konsentrere veksten til jernbanen er å skape små lokalsamfunn der viktige lokale funksjoner kan nås innenfor gangavstand, og man enkelt kan reise kollektivt til Oslo og regionale knutepunkt. Kollektivsystemet er i høy grad Oslo-orientert. Mating fra eksisterende tettsteder utenfor jernbanen videreutvikles, men det er ikke befolkningsgrunnlag nok til å utvikle høyfrekvente tverrforbindelser.