Fremgangsmåte

Arbeidet med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus startet våren 2012. Første del av arbeidet har blant annet handlet om å konkretisere tre alternativer, som i neste omgang skal konsekvensbeskrives. Utgangspunktet for alternativene er beskrivelsene i vedtatt planstrategi og planprogram. I tråd med planprogrammet er det sett på utbyggingsalternativer for planperioden fram til 2030, med perspektiv mot 2050.

 

Hensikten med alternativene er å få fram et godt kunnskapsgrunnlag for drøftingsfasen og utarbeiding av selve planforslaget. Alternativene må ikke sees på som alternative planforslag, men er eksemplifiseringer av ulike prinsipper for utvikling. Det konkrete innholdet, for eksempel utvalg av prioriterte steder, kan bli endret i selve planforslaget. Kunnskap som kommer frem i konsekvensbeskrivelsesfasen vil påvirke dette.

 

I første del av utredningsfasen er det arbeidet med hvilke steder og transporttiltak som skal med i de ulike alternativene, og hvilke overordnede by- og transportsystemer vi kan se for oss i Osloregionen i framtiden. Hvilke regionale plangrep bør vi diskutere som grunnlag for langsiktig politikk? Mulig etablering av helt nye byer er også drøftet. Hvor kan den beste lokaliseringen være for å utvikle det overordnede transportsystemet i hovedstadsregionen, og bidra til å redusere arealkonfliktene?

 

Fremgangsmåten er mer inngående beskrevet i dokumentet Konkretisering av alternativene med vedlegg, som finnes under Informasjonsmateriell / Grunnlagsdokumenter.

 

Perspektiver for 2050

Temaer som nye byer og strategisk utvikling av transportsystemet kommer tydeligere fram når utbyggingsmønsteret sees i en større regional sammenheng, og i et mer langsiktig perspektiv. Derfor er det skissert 2050-perspektiver som supplement til utbyggingsalternativene for 2030. I et langsiktig perspektiv kan alternativene «dras» lenger i de ulike retningene enn det handlingsrommet fram til 2030 gir oss. Hva kan være konsekvensene av ulike strategier og transportprioriteringer mot 2050? Det regionale 2050-perspektivet er ment som en bakgrunn for diskusjonen av Oslo og Akershus mot 2030 og 2050.

 

I første del av utredningsfasen har 2050-perspektivene vært et viktig hjelpemiddel for å diskutere hvilke steder og transporttiltak som bør inngå i alternativene for 2030, samt mulige lokaliseringer av nye byer.

 

Hvorfor 3 alternativer og 8 perspektiver?

I planprogrammet er det fastsatt hvilke 3 alternativer som skal utarbeides og analyseres for 2030, med perspektiv mot 2050. Med lenger tidsperspektiv øker usikkerheten. Derfor er det vist flere mulige utviklingsretninger mot 2050 enn en direkte videreføring av de tre 2030-alternativene. Både for å illustrere handlingsrommet, og for å kunne ta opp noen diskusjoner som ellers kunne ha falt utenfor, for eksempel «ringbanebyen». Figuren nedenfor illustrerer noen mulige sammenhenger mellom alternativene og perspektivene.


Figur: Noen 2050-perspektiver er direkte videreføringer av 2030-alternativene, men man kan tenke seg flere ulike sammenhenger.

 

Utbyggingsalternativer for 2030

Det har det vært viktig å gjøre de tre alternativene så prinsipielt forskjellige så mulig. Samtidig skal alle være utformet med tanke på best mulig måloppnåelse innenfor ulike grep for utbyggingsmønster og transportsystem. Hver for seg skal alternativene være helhetlige og forståelige plangrep, og gi grunnlag for en konstruktiv diskusjon i drøftingsfasen.

 

Fremgangsmåten har vært en kombinasjon av:

–       Beskrivelse av alternativene i planprogram og planstrategi

–       Analyse av steder i dagens situasjon (bl.a. bosatte og ansatte, kollektivtilgjengelighet)

–       2050-perspektivet: mulige langsiktige strategier for hele Osloregionen

–       Utfordringer og strategier for transportsystemet

–       Diskusjoner med referansegrupper, faggrupper og styringsgrupper

 

I alternativ 1 – videreføre dagens kommuneplaner, er det tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplaner i alle kommunene. Framskrevet vekst etter Statistisk sentralbyrås prognose er fordelt på kommuneplanenes utbyggingsområder og resultatet er kvalitetssikret av kommunene.

 

Det går ikke et skarpt skille mellom konkretisering av alternativene og konsekvensbeskrivelsen av dem. Under de ulike alternativene er det foreslått et utbyggingsmønster, prinsipper for vekstfordeling, skisser til transportsystem, og en vurdering av nye byer. Ytterligere konkretisering og detaljering av vekstfordeling er en del av det videre arbeidet. For transportsystem i alternativene er det utarbeidet skisser, som kommer til å bearbeides videre og prøves ut i transportmodell. For nye byer er det gjort et foreløpig utvalg for videre vurdering og beskrivelse.

 

Vekstfordeling

Statistisk sentralbyrås middelalternativ fra 2011 legges til grunn, det vil si til sammen 331 000 fra 2012 til 2030, hvorav 158 000 i Akershus og 173 000 i Oslo. Denne fordelingen av befolkningsveksten mellom fylkene ligger fast i alle tre alternativene for 2030. Det legges inn en viss vekst i alle kommuner i alle alternativer.

 

Veksten fra 2012 til 2050 er beregnet til ca. 500 000 for de to fylkene til sammen. Beregningen er basert på en framskrivning av SSBs tall for 2040. I de langsiktige perspektivene er det ikke lagt til grunn fast vekstfordeling mellom fylkene.

 

Det er lagt til grunn at antall arbeidstakere er 70% av befolkningen mellom 15-74 år i 2030, som i dag. Det tilsier en vekst i antall arbeidsplasser på 8-9000 per år i Oslo og Akershus.

 

Figur: Statistisk sentralbyrås registrerte og fremskrevne befolkningsvekst for Oslo, Akershus og delregionene.

 

Utbyggingspotensiale

For å kunne si noe mer konkret om hvor stor vekst hvert enkelt knutepunkt vil kunne få i hvert utbyggingsalternativ, gjøres det en potensialvurdering av knutepunktene. Vurderingen vil si noe om makspotensialet i knutepunktene gitt visse forutsetninger, f.eks. nedbygging av jorbruksland, grader av transformasjon og fortetting, og bolig- og bebyggelsestyper.

 

Nye byer

Akershus fylkesting har bedt om en vurdering av muligheten for nye byer «der kollektivmulighetene er eller kan bli gode, og konflikter i forhold til vernehensyn er særskilt små. Ved etablering av slike nye byer bør det også være et kriterium at det samlede transportbehovet reduseres.» Det er også vektlagt hvor en ny by kan spille en strategisk rolle i den langsiktige utviklingen av bysystemet. Nye byer er forstått både som helt nye, eller forsterket vekst i eksisterende byer/tettsteder.