Konferanse med interesseorganisasjoner

Rundt 60 deltakere fra ulike interesseorganisasjoner, politikere og fagpersoner er samlet til konferanse i Akershus Fylkestingssal. Innleggene og diskusjonene er engasjerte og hjertesakene mange.  

Fylkesordfører Anette Solli åpner konferansen

Bakgrunnen for møtet er at Plansamarbeidet nå er inne i en drøftingsfase hvor vi ønsker innspill på de dilemmaene vi står overfor i planarbeidet. I går fikk representanter fra ulike interesseorganisasjoner anledning til å diskutere og fremme sine synspunkter.

Fylkesordfører Anette Solli åpner konferansen og tar opp noen av spørsmålene vi står overfor:

– Hvor skal vi bygge ut? Hvor skal avveiningen være? Hva slags samfunn skal vi ha? Hvordan skal vi komme oss til og fra jobb? Vi må håndtere den kommende befolkningsvektsen på en god, men effektiv måte. Og vi må få en forpliktende plan for kommunene, fylket og staten, understreker fylkesordføreren.

Bygge innover

Norges mest folkerike region, Oslo og Akershus, er i sterk vekst. I denne regionen finnes også store verneområder.

Landbruksdirektør Morten Ingvaldsen understreker at planer som er i tråd med regional plan for areal og transport ikke kommer til å møte innsigelser.

Blant annet har vi de beste jordbruksarealene i landet. Det er store utfordringer når vekst og vern skal kombineres. Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Morten Ingvaldsen, påpeker at vi må finne løsninger på dette.

– Vi ønsker en bærekraftig utvikling og en god felles fremtid for oss alle. Å handle bærekraftig forutsetter et regionalt perspektiv. Derfor trenger vi Plansamarbeidet, mener landbruksdirektøren.

Den regionale planen vil fremme en konsentrert utvikling i utvalgte knutepunkter og et mer konsentrert utbyggingsmønster. Landbruksdirektøren følger opp dette:

– Vi må bygge innover. Vi må fortette og transformere allerede bebygde områder før det tas i bruk nye arealer, samtidig som vi sikrer god lokal grønstruktur og reduserer behovet for transport i regionen, sier han.

Ikke innsigelser

Den regionale planen bør være så konkret at det ikke er tvil om veivalg, med tydelige krav til konsentrert utbygging og en klar prioritering av hvilke knutepunkt som skal utvikles i Oslo og Akershus. Konkrete, langsiktige grenser mot verdifulle landbruks- og naturområder må også inn i planen.

– Fylkesmannen vil som hovedprinsipp legge regionale planavklaringer til grunn i utbyggingsspørsmål. Det vil ikke komme innsigelser på arealplaner som er i samsvar med omforent regional plan, understreker landbruksdirektøren.

Ulike synspunkter fra organisasjonene:

Det er engasjerte diskusjoner under konferansen hvor blant annet representanter fra interesseorganisasjoner som bondelag, naturvern og transportsiden diskuterer i grupper.

Representanter fra bondelagene er opptatt av jordvernet. De understreker at den globale trenden er at flere skal ha mat på mindre areal, og at matjord ikke er en fornybar ressurs. Odd Einar Hjortnes fra Akershus Bondelag påpeker også at det er viktig å tenke langsiktig i dette arbeidet.

– Perspektivet rundt etablering av nye byer må være fire generasjoner frem, eller i et hundre års perspektiv. Det er for kort med en planleggingshorisont på 20-30 år, mener han.

Naturvernerne er opptatt av å bevare grøntstruktur og sårbar natur. Nøkkelen til en bærekraftig utvikling er en samordnet arealforvaltning. Å bevare sårbar natur er et av hovedpunktene, og jordvern står også sentralt. Marka er nærområdet for 1/4 del av landets befolkning.

– Hvis vi skal få levelige byer og trives og leve godt, må vi ta vare på natur og grøntområder og konsentrere utbygging. Vi er nødt til å ha kvaliteter som gjør det attraktivt å bo i byene i fremtiden. Det er også interessant med etablering av nye byer i stedet for å bygge ned nye arealer, mener de.

Naturvernerne er også opptatt av transportsiden.

– Transporttilbudet må være skinnebasert og hurtig. Det er bedre med noen få store knutepunkter, enn mange små som gir mer transport.

Naturvernforbundet ønsker mer utbygging langs eksisterende jernbanenett. Målet i Nasjonal transportplan er å redusere klimagassutslippene.  Hvis man skal redusere bilbruken må trafikkveksten befolkningsveksten fører til tas kollektivt, og med sykkel og gange.

– Vi kan ikke bygge oss ut av dette problemet med 10-12 nye filer på motorveien, understreker Naturvernforbundet.

Nasjonal transportplan har som mål at sykkelandelen skal øke med 4-8 prosent. Leder i Syklistenes landsforening, Trond Berget, mener det blir gjort for lite når det gjelder å legge til rette for sykling.

– Det blir sagt at veksten skal tas med sykkel, kollektiv og gange, men blir det gjort noe med det? Vi må over fra festtalenivå til handling, sier han.

Trond Berget er også opptatt av at utbygging må gjøre det attraktivt for folk å sykle. De fleste ønsker å sykle kort, men noen også langt.

– Det må legges til rette for begge deler, mener han.

– Det må være attraktivt å sykle. Det fordrer god fremkommelighet og at det oppleves trygt. Det må legges til rette for sykling inn til knutepunktene. Det vil også bidra til flere kollektivreiser.

Representanten for pendlerne understreket at det er noe som er galt når togtilbudet er så dårlig, at folk velger bil i stedet for kollektivt.

– Staten må forpliktes til transportinvesteringer hvis man skal bedrive knuntepunktutvikling. Og kollektivtilbudet må være attraktivt, understreker Gro Martnes fra Pendleralliansen.

Ja til kommunesammenslåing

Flere av de ulike organisasjonene som er til stede på møtet er for kommunesammenslåing. Gruppen

Velforeninger og bygdekvinnelag er opptatt av å skape gode bosamfunn med livskvalitet.

med naturvernere mener at kommunesammenslåing er en nødvendighet for å kunne realisere den regionale planen og at kommunene må forplikte seg til å fortette. Representanter fra bondelagene mener man må slå sammen noen kommuner for å få til mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Og velforeningene stilte spørsmålet om kommunene skal fortsette å kunne stoppe en regional helhetstenkning. Har vi et lovverk som støtter helhetstenkningen? Og har vi de virkemidlene som trengs på lov- og reguleringssiden?, spør de.

Kollektivtilbudet må bedres

Både bondelag, naturvernere og transportorganisasjoner er enige om at kollektivtilbudet må trappes opp for å få færre til å kjøre bil. Naturvernerne og pendlerne understreker også at InterCity må være en del av løsningen. Dessuten må folk bo nær stasjonene og det må bygges flere sykkelveier for å få folk til å velge bort bilen.

Det trengs et godt kollektivtilbud både regionalt og lokalt. Veiprising og fjerning av parkeringsplasser i sentrum kan brukes som pisk.

Det blir understreket at det er viktig at kommunene følger planene. Når staten betaler for kollektivsatsing, må kommunene forplikte seg til å bygge ut langs kollektivaksene.

Den viktigste saken

Leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune, Solveig Schytz, er møteleder under konferansen og understreker hvorfor planen er så viktig.

– Plansamarbeidet er den viktigste saken vi har til behandling i denne fylkestingsperioden. Det er store og opplagte konflikter mellom ulike vernehensyn som Marka og jordvern. Derfor er denne planen så viktig.

Når vi er ute i kommunene får vi ofte høre at kommunene må få utøve sin arealmyndighet slik de ønsker. Interesseorgansisasjoner har ofte en annen innfallsvinkel og tenker regionalt og nasjonalt i større grad. Målet med planen er at vi skal få større forutsigbarhet. Det skal være en langsiktig plan som er viktig for fremtiden.

– Det er ekstremt viktig at vi samles om en regional plan som alle må forplikte seg til, kommunene, staten, fylket og transportetatene. Det er viktig at vi ender opp med en plan som vi er enige om. Det blir et kunsstykke, men vi er nødt til å gjøre det, ellers er ikke planen verdt noe. Derfor er forankring så viktig. Alle kommunestyremedlemmene skal kjenne at de har vært med på dette, sier Solveig Schytz.

Diskusjonen kommer fremover til å gå på hvor bindene planen skal være. Det vil bli et av de vanskeligste politiske spørsmålene i høringsfasen. Det er også store politiske uenigheter om hvilke virkemidler vi er vi villige til å ta i bruk for å nå målene i planen.

Frist for innspill på drøftingsdokumentet er satt til 20. desember. Plansamarbeidet håper vi mottar mange høringsinnspill innen denne fristen.