Samarbeid om utvikling av knutepunkt i Oslo og Akershus
Det er utfordrende å få til en forpliktende planlegging som er samordnet i tid mellom forvaltningsnivåene, og som samtidig gir en god stedsutvikling. Dette gjelder særlig gjennomføring på områdenivå. Byvekstavtalen for Oslo og Akershus, inngått mellom lokale og statlige parter november 2020, inneholder et kapitel om forpliktende fellesskap om planlegging og utvikling. I tråd med regional plan for areal og transport skal det sikres et miljøvennlig transportsystem, god stedsutvikling og en effektiv arealbruk. Utviklingen av de prioriterte stedene skal fokusere på kvalitet og attraktive bysentre og knutepunkt. I byvekstavtalen er det beskrevet noen prinsipper for hvordan partene skal samarbeide om utvikling av knutepunktområder. Partene skal finne en hensiktsmessigsamarbeidsform på områdenivå for å sikre en smidig og effektiv planlegging av areal og transport i sentrumsområder, ved knutepunkter og øvrige stasjonsområder. I tillegg er statlige berørte aktører, fylkeskommune og kommune forpliktet til å bidra med ressurser til planlegging og utvikling av kollektivbaserte byutviklingsområder. Analyseverktøyet for knutepunktutvikling er et nyttig verktøy i utviklingen av knutepunkt.
Torsdag 8. juni var både statlige og lokale parter samlet for å diskutere hvordan kapitel 3 skal følges opp i det konkrete arbeidet. Staten, fylkeskommunen og kommunene har blitt enige om ni knutepunkt i Oslo og Akershus der felles planlegging i tråd med byvekstavtalens kapitel 3 skal følges opp. Disse ni knutepunktene er:
- Oslo S
- Bryn/Helsfyr
- Sinsen/Aker
- Lysaker
- Sandvika
- Lillestrøm
- Kolbotn
- Ås sentrum
- Jessheim
Det gjennomføres nå en ressurskartlegging for å få et overblikk over utviklings- og ressursbehov som er for de ulike knutepunktområdene. I tråd med byvekstavtalen skal samarbeidene mellom berørte statlige og lokale parter for alle ni knutepunktområdene være avtalebasert.
Møte 8. juni om oppfølging av byvekstavtalens kapitel 3