Utbyggingsmønster

Hensikten med å utarbeide dette alternativet er å vise hva som er de samlede konsekvensene av dagens areal- og transportpolitikk mot 2030. Hver enkelt kommune løser fremskrevet vekst innen sine kommunegrenser, gjennom en videreføring av dagens kommuneplaner.

Videreføring av dagens kommuneplaner vil føre til tettere arealbruk i Oslo og i byene og de største tettstedene i Akershus. Samtidig vil det bli mye spredt utbygging på nye utbyggingsarealer, særlig i de ytre områdene i Akershus. I Oslo kommer mye av veksten sentralt, samt i Hovinbyen og Groruddalen.

Næringsstruktur

Alternativene kan innebære ulike muligheter for utvikling av næringsliv og tjeneste- og servicetilbud.

I alternativ 1 vil byene og de største tettstedene i Akershus få forsterket befolkningsgrunnlag, og vil med god stedsutvikling kunne tilby et bedre lokalt tjeneste- og servicetilbud enn i dag. Med denne tjenestestrukturen følger også en del arbeidsplasser med lokal tilknytning.

Noen av byene og tettstedene i Akershus har i dag et spesialisert næringsliv eller «næringsklynger» som henvender seg til et regionalt arbeidsmarked, og som derfor vil kunne utvikle seg uavhengig av den lokale befolkningsveksten. Det er likevel grunn til å tro at de delene av det regionale næringslivet som søker seg til urbane omgivelser, i mindre grad vil etablere seg i bykjernene i Akershus i alternativ 1 og 3 enn i alternativ 2. Det gjelder særlig de byene som i liten grad har spesialisert næring i dag.  Konsekvensen kan være opprettholdelse av dagens funksjonelle ubalanse, ved at flere næringsetableringer skjer i vest, mens en større andel av boligbyggingen skjer i øst.

Vekstfordeling

Vekstfordelingen mellom Oslo og Akershus ligger fast mellom alternativene, på henholdsvis 173 000 og 158 000 innbyggere fram til 2030. Internt i Oslo og Akershus fordeler veksten seg ulikt i de tre alternativene. Diagrammet til venstre viser hvordan befolkningsveksten i Akershus fordeler seg på de ulike knutepunktkategoriene i alternativene.

I alternativ 1 får hver kommune vekst som i SSBs framskrivninger fram til 2030, fordelt på utbyggingsområdene i gjeldende kommuneplan.

Diagrammet viser at Alternativ 1 og 3 er ganske like når det gjelder veksten i de største byene og tettstedene, de vi kaller regionale by- og næringskjerner. Samtidig skjer en stor andel av veksten i alternativ 1 utenfor det vi har definert som knutepunkter, mens tilsvarende andel i alternativ 3 skjer i de «større knutepunktene».

Transportsystem

Ulike utbyggingsmønster medfører ulike prioriteringer i kollektivsystemet.

Mer spredt utbygging tilsier mindre effektiv kollektivbetjening og fortsatt vekst i biltrafikken. Jernbane og T-bane vil i størst mulig grad betjene de Oslorettede reisestrømmene, med et bussbasert tilbringersystem. Samtidig vil Oslorettede busslinjer fortsatt spille en viktig rolle for å betjene den spredte veksten. Ressursene til transportinvesteringer må spres i større grad enn i de andre alternativene, og driften av kollektivtransporten vil bli mer kostbar. Det kan innebære færre store systemutviklende transporttiltak som krever et stort befolkningsgrunnlag, og flere mindre tiltak for å opprettholde akseptabel framkommelighet på veinettet og kollektivbetjening av den spredte veksten. Vekst i biltrafikken vil mange steder føre til økte miljøbelastninger for omgivelsene. Det må gjennomføres byutviklingstiltak i de knutepunktene som får størst vekst.

Regional sammenheng

Selv om planen begrenser seg til Oslo og Akershus, må den ses i sammenheng med regionen for øvrig. Kartet til venstre er under utarbeiding, og vil vise hvilke areal- og transportrelaterte planer som finnes i nabofylker, -kommuner og -delregioner. Osloregionens areal- og transportstrategi og mål om flerkjernet utvikling ligger til grunn.

I tillegg har vi utarbeidet åtte regionale perspektiver for 2050 som bakgrunn for plandiskusjonen. Perspektivene skal belyse de langsiktige mulighetene, avhengig av strategier og prioriteringer. Perspektivene er under oppdatering. Les mer om sammenhengen mellom alternativer og perspektiver under framgangsmåte.