Alternativ 2: Konsentrert utvikling av byer

Utbyggingsmønster

Alternativet skal vise hva som er konsekvensene av et sterkt regionalt grep, der veksten løses gjennom konsentrasjon i Oslo og noen få byer i Akershus. Ideen om å redusere transportbehovene gjennom konsentrasjon, og utnytte eksisterende infrastruktur i Oslo og regionen, rendyrkes.

Et lite utvalg «kjerner» styrkes og får viktige regionale roller. Veksten utnyttes målrettet til å bygge opp noen livskraftige bysentra, som kan bidra til å balansere Oslos dominans i regionen når det gjelder næring, tjenestetilbud og reisestrømmer. Utbyggingsstrukturen underbygger et regionalt kollektivtransportsystem med gode forbindelser mellom kjernene, og lokale nettverk mellom, inn mot og i kjernene. Veksten skjer «innenfra og ut» i de regionale kjernene så vel som i Oslo, med sikte på en framtidig sammenhengende bystruktur mellom Oslo og de indre kjernene i Akershus. 

Jessheim og Gardermoen er et vekstkraftig tyngdepunkt i sitt omland, men også regionalt og nasjonalt, med stort potensiale for å videreutvikle spesialisert næring knyttet til hovedflyplassen. Lillestrøm-Strømmen-Kjeller har gode vekstforutsetninger når det gjelder tilknytning til transportsystemet, arealreserver og næringsutvikling. I sør vil ny Follobane medføre et kraftig kapasitetsløft, og integrere korridoren bedre i regionen. Ski som regionsenter og handelsknutepunkt, og Ås som universitetsby, utfyller hverandre funksjonelt og utgjør et potensielt dobbelt tyngdepunkt både i omlandet og regionalt. I vestkorridoren er det naturlig å bygge videre på den etablerte overordnede knutepunktstrukturen med Asker, Sandvika og Lysaker/Fornebu, som spiller en viktig rolle i dagens regionale arbeidsmarked. Økt befolkningsvekst i denne korridoren vil være positivt for å bedre øst-vest-transportbalansen i regionen. 

I alternativ 2 er Oslo og de indre kjernene i Akershus ett integrert bysystem med forbindelser mellom kjernene som gjør det enklere å reise «motstrøms». I Oslo skjer utviklingen «innenfra og ut» ved at indre by styrkes og utvides, inkl. «Hovinbyen». De utviklingsområdene i ytre by som avhenger av tunge infrastrukturinvesteringer settes på vent, dersom ikke infrastrukturen samtidig har stor strategisk betydning for sammenhengen mellom kjernene. «Bybåndet» mellom kjernene utvikles med sikte på en helhetlig bystruktur, som utnytter økt kapasitet på lokaltog og t-bane og gir grunnlag for bedre tverrforbindelser.  

 

Næringsstruktur

Alternativene kan innebære ulike muligheter for utvikling av næringsliv og tjeneste- og servicetilbud.

Med et kraftig forsterket befolkningsgrunnlag i de regionale kjernene og bedre lokale transporttilbud, vil disse stedene kunne spille en viktigere rolle i omlandet enn i dag. De kan bli mer urbane, med høyere tetthet og bedre blanding av boligmiljøer, kontorbedrifter og handelstilbud, og kan få tjenestetilbud og samfunnsfunksjoner som i dag kun finnes i Oslo.

Utvikling av spesialiserte næringer i flere kjerner som utfyller hverandre, er en viktig del av regionens strategi for å styrke sin konkurransekraft. Spesialisert næring henvender seg til et regionalt arbeidsmarked. De næringsklyngene som eksisterer i kjernene dag vil i prinsippet kunne utvikle seg videre uavhengig av den lokale befolkningsveksten. Imidlertid er høy tetthet sentralt en viktig premiss for at den delen næringslivet som søker seg til urbane omgivelser, vil ønske å lokalisere seg i de regionale kjernene. Økt befolkning øker dermed muligheten for at de regionale kjernene kan utvikle seg som komplementære sentra til Oslo.

Vekstfordeling

Vekstfordelingen mellom Oslo og Akershus ligger fast mellom alternativene, på henholdsvis 173 000 og 158 000 innbyggere fram til 2030. Internt i Oslo og Akershus fordeler veksten seg ulikt i de tre alternativene. Diagrammet til venstre viser hvordan befolkningsveksten i Akershus fordeler seg på de ulike knutepunktkategoriene i alternativene.

I alternativ 2 skjer en stor andel av veksten i regionale kjerner og bybåndet, mens alle andre knutepunkter kategoriseres som “mindre knutepunkter”, og får begrenset vekst.

 

 

Transportsystem

Ulike utbyggingsmønster medfører ulike prioriteringer i kollektivsystemet.

Jernbane og T-bane blir ryggraden i transportsystemet og det etableres et sterkt kollektivsystem til byene. Behovet for ny tunnel for jernbane og T-bane eller andre kapasitetsøkende tiltak gjennom Oslo styrkes. Det vil også bli behov for et utvidet transportsystem for å bringe reisende videre i Oslo.

 

Utbyggingsmønsteret i alternativ 2 styrker byene, og gjør at de har bedre forutsetninger for å utvikle et spesialisert arbeidsmarked. Det gir større motstrøms reisestrømmer, slik man har i vestkorridoren i dag der det i stor grad er balanse. Det gir også bedre mulighet for å bo og jobbe lokalt (bo i omlandet og jobbe i den regionale kjernen), og høyere gang- og sykkelandeler fordi flere kan gå og sykle til jobben. Prinsippet med økt bussmating mot de regionale kjernene gir bedre lokale kollektivnettverk, som gjør at flere kan reise kollektivt til flere daglige gjøremål enn arbeidsreiser, og gjør de regionale kjernene til mer tilgjengelige sentra i delregionene. For å styrke bykjernene trengs en rekke transporttiltak.

De indre byene i Akershus integreres i Oslos funksjonelle byområde i større grad enn i de andre alternativene. Det satses på forbindelser mellom kjernene, og gode nettverk i området mellom dem. Dette skaper flere reisemuligheter i kollektivsystemet, også motstrøms, og gir bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtransportsystemet. Av de tre alternativene, har alternativ 2 best muligheter for en avlastning av veisystemet.

Regional sammenheng

Selv om planen begrenser seg til Oslo og Akershus, må den ses i sammenheng med regionen for øvrig. Kartet til venstre er under utarbeiding, og vil vise hvilke areal- og transportrelaterte planer som finnes i nabofylker, -kommuner og -delregioner. Osloregionens areal- og transportstrategi og mål om flerkjernet utvikling ligger til grunn.

I tillegg har vi utarbeidet åtte regionale perspektiver for 2050 som bakgrunn for plandiskusjonen. Perspektivene skal belyse de langsiktige mulighetene, avhengig av strategier og prioriteringer. Perspektivene er under oppdatering. Les mer om sammenhengen mellom alternativer og perspektiver under framgangsmåte.

 

 

 

Nye byer

Akershus fylkesting har bedt om en vurdering av muligheten for «å etablere nye byer der kollektivmulighetene er eller kan bli gode, og konflikter i forhold til vernehensyn er særskilt små. Ved etablering av slike nye byer bør det også være et kriterium at det samla transportbehovet reduseres.» Nye byer vurderes som tilleggsvarianter av alternativ 2 og 3.

I ny by-varianten av alternativ 2 skal det undersøkes hva som er konsekvensene av at én av de regionale kjernene får en kraftig forsterket vekst, på bekostning av de andre. Alle de regionale kjernene har stort potensiale av forskjellige grunner, men «LSK-triangelet» Lillestrøm-Strømmen-Kjeller er valgt for videre analyser.

«LSK-triangelet» Lillestrøm-Strømmen-Kjeller har et stort fortettings- og transformasjonspotensiale, og har et potensielt betydelig utviklingsområde på Kjeller flyplass. Kraftig vekst på Lillestrøm er meget aktuelt for å utnytte eksisterende infrastruktur og kapasitet på Hovedbanen og Gardermobanen. Med sin næringsstruktur, strategiske plassering og tilgjengelighet til Oslo sentrum, Groruddalen/Lørenskog og Gardermoen, kan Lillestrøm ha en reell mulighet til å bli et tyngdepunkt i regionen, som en motvekt til Oslo og vestkorridorens dominans i kunnskapsbaserte tjenesteytende næringer. Byen er strategisk viktig i alle 2050-perspektivene.