Oversikt over de dokumentene som følger av planprosessen, og som har ledet frem til planforslaget for oppdatert regional areal- og mobilitetsplan (RAMP) for Oslo og Akershus. Gå lengre ned på siden for å finne lenker til de ulike dokumentene.
Planprogram
Et planprogram kan beskrives som «en plan for planen», der rammene og prosessene for det videre planarbeidet er skissert. Planprogrammet for oppdateringen av den regionale areal- og mobilitetsplanen var på høring fra januar til mars 2025 og ble vedtatt i juni samme år.
Klikk her for å komme til det vedtatte planprogrammet.
Høringsinnspill til planprogram på høring
Oppsummering av høringsinnspillene til planprogrammet kan leses i e-innsyn og den politiske saken behandlet i Fylkestinget 12.06.2025.
Klikk her for å komme til høringsinnspillene i e-innsyn.
Medvirkningsmøter og arbeidsverksteder
BRUKE DET SOM ALLEREDE LIGGER PÅ NETT
Arbeidspakker og kunnskapsgrunnlag
Arbeidet med oppdateringen av regional plan for areal og mobilitet (RAMP) er delt inn i fem arbeidspakker, med tilhørende delpakker. I den enkelte delpakke er det tatt utgangspunkt i relevant eksisterende kunnskap for planarbeidet. Enkelte arbeidspakker har utarbeidet supplerende kunnskapsunderlag. Planprogrammet har vært førende for hvilke temaer og problemstillinger som har vært vurdert.
Arbeidet er ledet av et plansekretariat, bestående av nøkkelpersoner fra Oslo kommune (PBE og BYM) og Akershus fylkeskommune (rådsområde Plan og rådsområde Samferdsel). Enkelte temaer har krevet spisskompetanse, denne er innhentet i andre avdelinger/ etater i Oslo og Akershus. Medvirkningsaktiviteter på tvers av arbeidspakkene ble gjennomført internt og i større møter, eksempelvis i interessemøter og politiske referansemøter.
Arbeidspakke A - Areal
Arealpakken tar for seg deltemaene: regional senterstruktur, vekstfordeling, vekstgrense og kvalitet. I oppdateringen av planen er det vektlagt at arealutvikling skal imøtekomme befolkningsvekst, støtte mobilitetssystemet, og styrke by- og tettstedsutviklingen i Akershus.
Arbeidet er utført av tre arbeidsgrupper bestående av fagressurser fra Oslo kommune (PBE og BYA) og Akershus fylkeskommune (plan og kulturminner).
Arbeidet med regional senterstruktur, vekstfordeling og vekstgrense er basert på erfaringer fra gjeldende regional plan for areal og transport, samt evalueringene og målrapportering for denne planen. Arbeidsgruppen har vurdert hvordan areal og mobilitet skal ses i sammenheng, og har gjennom revisjon av strategisk kart og regionale føringer oppdatert føringer for prioriterte vekstområder. Dette er gjort i lys av erfaringer med dagens plan og oppdaterte nasjonale føringer. Arbeidet med temaet er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, statistikk og gjennomgang av gjeldende kommuneplaner og lokal kontekst.
Arbeidet med kvalitet er basert på gjeldende regional plan for areal og transport samt evalueringer gjort av planen, veileder for fortetting og transformasjon med bykvalitet og en workshopserie om kvalitet arrangert av Akershus fylkeskommune, Civitas og A-Lab. Arbeidsgruppen har vurdert ulike aspekter og utfordringer med kvaliteter i by- og stedsutvikling, og inkludert prinsipper som kvalitetskrav, arealutnyttelse, kulturmiljø, boligvariasjon og aktive gater og byrom.
Temaene har vært drøftet i flere felles medvirkningsarenaer med representanter fra kommunene i Akershus og Oslo bydeler og sentrale aktører innenfor lokal, regional og nasjonal utvikling.
Arbeidspakke B – Mobilitet
I arbeidspakke B har vi vurdert dagens transportstrategi og behov for oppdatering. Samferdsels- og arealmyndighetene har drøftet premisser og overordnede føringer for mobilitet og arealutvikling i regional plan. Nye strategier skal støtte målene om tilgjengelighet, framkommelighet, sikkerhet, effektivitet, klima og miljø og redusert transportbehov.
Arbeidspakke mobilitet tar for seg temaene: regional mobilitetsstruktur, prioriteringer og økonomi, parkering, gods og terminalstruktur, bylogistikk og rett virksomhet på rett sted. Arbeidet er basert på kjent kunnskap og vedtatte føringer innen mobilitet, i tillegg til arbeidsgruppens erfaringer fra sitt daglige virke. Byutredningen er brukt, mens helhetlig T-baneutredning og kollektivstudie Østlandet ikke var ferdigstilt.
Arbeidsgruppen har bestått av fagressurser fra Oslo kommune (MOS, BYU, BYM, EBY og PBE), Akershus fylkeskommune (samferdsel og plan), Statens vegvesen, Bane Nor, Ruter, Jernbanedirektoratet, Ullensaker kommune og Bærum kommune.
For temaet samordnet areal og mobilitetsutvikling, er notat om fremtidig kapasitet i kollektivsystemet utarbeidet og brukt som grunnlag. LENKE Utredningen viser at det er tilstrekkelig kapasitet, forutsatt at vedtatte investeringer gjennomføres. Jernbanedirektoratet har utarbeidet figur som viser investeringer og passasjervekst i perioden 2005-2025. LENKE. Kart som viser frekvens og antall passasjerer i utvalgte regionale knutepunkter kan ser her.
NJÅL-KARTET
I arbeidet med regional mobilitetsstruktur har vi samarbeidet tett med Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Ruter, Bane Nor og kommunerepresentanter. Arbeidsgruppen har vurdert muligheter for forbedringer og bedre utnyttelse av samferdselsinfrastrukturen og kollektivsystemet. I den forbindelse er regionale kollektivknutepunkts funksjon og arealbruk sentral.
Arbeidsgruppen har drøftet hvorvidt regional plan kan bidra til mer samordnet planlegging i regionale kollektivknutepunkt, med utgangspunkt i evalueringsrapportene og egne erfaringer. Gruppen har også drøftet muligheter for å styrke sammenhengen mellom mobilitetsinvestering og arealforvaltning, hvor byvekst-sekretariatet har deltatt.
Temaet samfunnssikkerhet er nytt i regional plan. Statsforvalteren har det regionale ansvaret for beredskap, mens fylkeskommunen har et samordningsansvar ifølge Sivil transportberedskapsplan. Fylkes-ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) utgjør og kommunenes ROS er viktige kunnskapsgrunnlag. Det er gjennomført særmøter med fagpersoner i Oslo kommune, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune. Hovedtemaer har vært transportberedskap og infrastruktur som må tåle store vannmengder og tunge kjøretøy. Godstransport og bylogistikk inngår i dette. Forsyning av mat, varer, utstyr og tjenester må fungere både i normalsituasjoner og ved kriser. Det er behov for god samordning og tydelig ansvarsfordeling mellom offentlige myndigheter og aktører i transportnæringen på tvers av vei, sjø og bane.
For temaene parkering generelt og innfartsparkering har arbeidsgruppa drøftet behov for oppdatering av gjeldende retningslinjer, handlingspunkt og strategier. Vi har også hatt dialog med Rogaland fylkeskommune som har jobbet med parkeringstema og mobilitetsplaner på regionalt nivå. Her Parkering som virkemiddel - Areal- og mobilitetsplan Oslo og Akershus finner du grunnlagsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med gjeldende regional plan (2015) og oppfølging.
Arbeidet med gods- og terminalstruktur er basert på mål om at gods- og næringstransport (inkludert både varebiler og tunge kjøretøy) skal være effektivt, miljøvennlig og til minst mulig ulempe for samfunnet. Oslo havn og jernbanedirektoratet har vært involvert i drøftingene. KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet (utarbeidet av Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen i 2020) har vært del av kunnskapsgrunnlaget.
Godstransport er transport av eiendeler (gods) i fast eller flytende form fra ett sted til et annet. Logistikk er alle tjenestene knyttet til godstransporten, som gjør at godset blir levert på rett sted til rett tid og i riktig mengde (Spurkeland 2026). Bylogistikk omfatter forflytning av både varer, tjenester, utstyr og avfall til, fra og i et sentrumsområde.
Næringstransport er definert som forflytning av varer, utstyr og avfall som ledd i en virksomhet, inkludert vare- og servicetrafikk mot vederlag. Transporten skjer via vei, jernbane, sjø eller luft.
Temaet bylogistikk er ny i regional plan og har i planperioden knyttet seg til Oslos BYLO-prosjekt. BYLO står for helhetlig bylogistikk, og er et tverretatlig, regionalt og tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Målet er å samle kunnskap om bylogistikk, være en arena for kunnskapsutveksling og samarbeid på tvers av virksomheter og administrative grenser, og å tydeliggjøre offentlige aktørers handlingsrom og rolle for å få til en helhetlig og bærekraftig avvikling av bylogistikk i Oslo-området. Utredningsbehovet knyttet til bylogistikk i planarbeidet er ivaretatt gjennom BYLO.
Arbeidspakke C – Natur, jordvern, Oslofjorden og energi
I arbeidspakke C har vi vurdert hvordan regional plan for areal og mobilitet kan styrke hensynet til naturområder, jordvern og regional grønnstruktur. Vurderingene skal være i tråd med nye mål og prinsipper i planprogrammet. Et viktig tema er hvordan vi best kan balansere vern av viktige arealer med andre viktige samfunnsbehov, som energiutbygging, massehåndtering og utvikling av nye områder. I denne arbeidspakken er det også vurdert hvordan tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden kan forbedres.
Arbeidspakken har vært delt i fire arbeidsgrupper bestående av fagressurser fra Oslo kommune (KLI, BYM og PBE) og Akershus fylkeskommune (plan, klima og energi).
Arbeidet med masseforvaltning er basert på erfaringer med gjeldende regionale plan for masseforvaltning i Akershus, arbeidet med handlingsplan for sirkulær massehåndtering i Oslo og felles veileder for masseforvaltning. Relevante føringer fra regional plan for masseforvaltning i Akershus (2016) er innarbeidet. Det er også gjort en ekstern kartlegging av overskuddsmasser (Holte Consulting, 2025). LENKE
Arbeidsgruppen har vurdert hvordan hensynet til natur og jordvern kan styrkes, i lys av sterkere nasjonale og internasjonale føringer. Vurderinger opp mot naturmeldingen, nasjonalt jordvernmål og jordvernstrategi og statlige planretningslinjer for areal, mobilitet, klima og energi har vært særlig viktig. Tiltaksrammeverket UFF har ligget til grunn for utarbeidelsen av strategier og retningslinjer. Planvask, arealnøytralitet, naturrestaurering og bruk av arealregnskap har blitt vurdert i planprosessen. Arbeidet med temaene har bygget på eksisterende kunnskap og statistikk, og egne kartlegginger av natur- og jordbruksverdier, og karbonrikt areal.
Arbeidet med temaet Oslofjorden har vurdert forholdet til regional vannforvaltningsplan, oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, dialog med Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, vært tema i Kystsonenettverket, og bygget eksisterende kunnskap og statistikk.
For temaet energi er det vurdert prinsipper for lokalisering av energikrevende virksomheter, ny fornybar energiproduksjon og lokalisering og utnyttelse av energiinfrastruktur. Hvorvidt man skal tillate nedbygging av natur for å øke produksjonen av fornybar energi er også adressert. Arbeidet er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag og overordnede føringer. Rapporten fra klimautvalget 2050 (NOU 2023:2025) har vært sentral for bruken av tiltaksrammeverket UFF for energi. Andre viktige kilder har vært Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold (2024), Kraftløftet (2024) og Energibarometeret (2025). Føringene i planen bygger på statlige planretningslinjer for klima og energi, og arealbruk og mobilitet.
Arbeidspakke D – Konsekvensutredning og gjennomgående prinsipper
Her skal vi sikre at de gjennomgående prinsippene unngå— flytte — forbedre-rammeverket (UFF), bærekraftens tre dimensjoner og samfunnssikkerhet blir godt integrert i den oppdaterte regionale planen. I tillegg har arbeidspakken omfattet konsekvensutredning (i tråd med plan- og bygningsloven) og en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).
Arbeidet har vært delt i to, med en delpakke for konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, og en delpakke for gjennomgående prinsipper. Arbeidsgruppen har bestått av fagressurser fra Oslo kommune (BYM, EBY og PBE), Akershus fylkeskommune (samferdsel og plan).
For delpakke med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse er det innhentet ekstern bistand. Asplan Viak har utarbeidet en konsekvensvurdering og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget. (LENKE)
For delpakke gjennomgående prinsipper er det gjennomført interessemøter og arbeidsverksted for enkelttema, samt innhentet ekstern bistand for å gjennomføre et arbeid med scenario- og backcasting-metodikk. Oppsummering av dette arbeidet er sammenfattet i rapporten “RAMP: Innsikter fra arbeidsverksteder” (Comte Bureau og Civitas, mars 2026). (LENKE)
Arbeidspakke E – oppfølging av planen
Arbeidspakke E handler om å utvikle de verktøyene og strukturene som trengs for at kommuner, statlige og regionale myndigheter og planeierne faktisk skal kunne følge opp målene i den regionale planen.
Arbeidspakken tar for seg styringsstruktur og strategiske prioriteringer. Arbeidspakken har vært delt i tre arbeidsgrupper bestående av fagressurser fra Oslo kommune (BYM og PBE) og Akershus fylkeskommune (plan, samferdsel og statistikk/analyse). Arbeidsgruppene er knyttet til styringsstruktur og samarbeidsarena, veiledning og rapportering. Som ledd i arbeidet med styringsstruktur og samarbeidsarena er det utarbeidet en rapport av Rambøll med vurdering og anbefaling. (LENKE).
Arbeidet med oppfølging av regional plan og de tre delpakkene vil fortsette etter vedtak av plan og er ikke ferdigstilt.