Bylogistikk

Bakgrunn

Veitrafikk står for over halvparten av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Mens andelen utslipp fra privatbiler har gått ned, har andelen fra varebiler og tunge kjøretøy økt de siste årene. 

I tillegg til klimagassutslipp bidrar dette til utfordringer knyttet til både fremkommelighet på veinettet og trafikksikkerhet for myke trafikanter.  

Økt oppmerksomhet rundt bylogistikk de seneste årene har ført til en rekke piloter, forskningsprosjekter og utredninger knyttet til både overordnet planlegging og uttesting av enkelttiltak over hele Osloregionen. Allerede i 2016 startet Statens Vegvesens Bylogistikk-program, et forskningsprogram som pågikk frem til 2023, og samlet rapporter fra ulike bylogistikkprosjekter fra blant annet SINTEF og TØI. I Bærum ble det gjennomført et forprosjekt for å bedre logistikkløsninger for vareleveranser i 2019/2020, som resulterte i det regionale piloteringssamarbeidet Varelogistikk i vestkorridoren (avsluttes i 2025). I Oslo ble det på utarbeidet et forprosjekt for en bylogistikkplan i 2022, og det er satt i gang en rekke piloter som har til hensikt å utforske ulike sider ved bylogistikken, særlig knyttet til overgang til utslippsfri transport.

En hyppig problemstilling med bylogistikk har vært at det ofte stopper opp pga. arealutfordringer. I tillegg har det vært lite samordning mellom de ulike prosjektene, pilotene og forskningsprosjektene, og det var et behov for en overbygning som kunne samle og strukturere kunnskapen som ble produsert gjennom alle disse initiativene for å gjøre den mer tilgjengelig og anvendelig. Samtidig er det fremdeles kunnskap som mangler for å få en dypere forståelse av hvordan bylogistikken kan bli en integrert del av areal- og transportplanleggingen, og hva dette betyr for kommunens ansvar og rolle i ulike sammenhenger.  

BYLO – Helhetlig bylogistikk startet opp våren 2023, og er et samarbeid mellom Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Ås og Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune, Ruter, Sporveien, Oslo Havn og Statens vegvesen. Prosjektet er organisert som et delprosjekt tilknyttet Bybåndssamarbeidet og skal supplere arbeidet som har blitt gjort gjennom punkt H7 i handlingsprogrammet (Videre arbeid med regional struktur for gods og logistikk).

Prosjektets aktiviteter finansieres hovedsakelig av klimasatsmidler, med et tilskudd på opptil 1 million NOK frem til utgangen av 2025. 

Mål for BYLO-prosjektet

Basert på søknaden om klimasats-midler har BYLO konkretisert fire overordnede mål for prosjektet:  

BYLO – et regionalt og tverrsektorielt bylogistikknettverk 

I tråd med målene for BYLO fungerer arbeidsgruppen som et nettverk for samarbeid og erfaringsoverføring mellom ulike aktører i offentlig sektor. Nettverket har stor verdi som kontaktpunkt og møteplass på tvers av sektorer og administrative grenser, og bidrar også til å løfte bylogistikk gjennom dedikerte kontaktpersoner i den enkelte virksomhet. For å fasilitere dialogen er det opprettet en egen teamskanal og en teams-chat for spørsmål, innspill, orienteringer og kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom møtene. 

I Oslo er det i tillegg etablert et kommuneinternt forum bestående av relevante etater. P.t. deltar Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Klimaetaten, Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten. 

BYLOs aktiviteter

BYLO 1 – gevinstanalyse (TØI – 2023) LENKE

Delprosjektet hadde til hensikt å synliggjøre hva slags gevinster en mer effektiv, arealbesparende og miljø- og klimavennlig bylogistikk vil ha for berørte parter, slik at det skulle være enklere å sette bylogistikk på dagsorden i offentlig sektor. Videre var det viktig å synliggjøre at en helhetlig tilnærming til bylogistikk også vil gagne privat næringsliv, transportaktører og byens innbyggere og brukere. Sluttproduktet er TØI-rapporten «Helhetlig planlegging av bylogistikk: Hvem er aktørene og hva er gevinstene». Hovedfunn er at de viktigste gevinstene for kommunene er økt kunnskap og bedre grunnlag for bærekraftig byutvikling, mens det for næringslivet kan gi bedre forutsigbarhet, mer effektiv varelevering, bedre arbeidsmiljø for sjåfører og lettere overgang til bruk av nullutslippskjøretøy. Det er i hovedsak målsammenfall mellom offentlig sektor og næringslivet som helhet.  

BYLO 2 – spørreundersøkelse om hverdagslivets reise- og transportbehov (Opinion –2025) LENKE

Undersøkelsen hadde til hensikt å se på sammenhenger mellom hvordan steder planlegges og hvor mye og hva slags transport som genereres. Konsulent gjennomførte både fokusgruppeintervjuer og spørreundersøkelse blant befolkningen i Oslo og Akershus for å finne ut hvordan «ti-minuttersbyen» fungerer i praksis. Hovedfunnene ble presentert i juni 2025. Undersøkelsen kombinerte spørsmål om reisevaner, handelspreferanser, og forhold knyttet til bosted og lokalt sentrumsområde, i tillegg til adferd knyttet til bestilling og levering av varer og tjenester. Både fokusgruppeintervjuer og spørreundersøkelsen viser at tidsklemma påvirker valg i stor grad, og at miljø (ofte utilsiktet) havner lengre ned i listen over faktorer som påvirker valgene folk tar.  

BYLO 3 – tiltaks- og virkemiddelmatrise for bylogistikkfunksjoner (Sweco –2025/2026) LENKE

Hensikten med anskaffelsen har vært å utvikle et verktøy som gir grunnlag for å vurdere hvilke virkemidler offentlig sektor råder over, hvilke bylogistikktiltak som er mest hensiktsmessig å ta i bruk i ulike byområder, hvilke tiltak som bør kombineres, og hva slags roller kommunen kan ta i implementering av tiltak. Konsulenten ble bedt om følgende:

• Bistand til å formulere tydelige målsetninger for bylogistikk koblet til tema som arealbruk, fremkommelighet, trafikksikkerhet, byliv, mm. for å kunne vurdere effekt av tiltak.  
• Kartlegge og systematisere eksisterende og mulige virkemidler som offentlig sektor kan ta i bruk, og hvilke tiltak som kan iverksettes.
• Analysere virkemidlenes og tiltakenes effekter alene og i kombinasjon med andre, synliggjøre målkonflikter og identifisere de mest effektive virkemidlene med færrest målkonflikter.  
• Vurdering av handlingsrom og konsekvenser av ulike roller offentlig sektor kan ta for å tilrettelegge for og gjennomføre tiltak.  

Veilederen skal ha overføringsverdi også for kommuner utenfor Bybåndet.