Arbeidspakken har vært delt i fire arbeidsgrupper bestående av fagressurser fra Oslo kommune (KLI, BYM og PBE) og Akershus fylkeskommune (plan, klima og energi).
Arbeidet med masseforvaltning er basert på erfaringer med gjeldende regionale plan for masseforvaltning i Akershus, arbeidet med handlingsplan for sirkulær massehåndtering i Oslo og felles veileder for masseforvaltning. Relevante føringer fra regional plan for masseforvaltning i Akershus (2016) er innarbeidet. Det er også gjort en ekstern kartlegging av overskuddsmasser (Holte Consulting, 2025). LENKE
Arbeidsgruppen har vurdert hvordan hensynet til natur og jordvern kan styrkes, i lys av sterkere nasjonale og internasjonale føringer. Vurderinger opp mot naturmeldingen, nasjonalt jordvernmål og jordvernstrategi og statlige planretningslinjer for areal, mobilitet, klima og energi har vært særlig viktig. Tiltaksrammeverket UFF har ligget til grunn for utarbeidelsen av strategier og retningslinjer. Planvask, arealnøytralitet, naturrestaurering og bruk av arealregnskap har blitt vurdert i planprosessen. Arbeidet med temaene har bygget på eksisterende kunnskap og statistikk, og egne kartlegginger av natur- og jordbruksverdier, og karbonrikt areal.
I alle nåværende vekstområder og i andre tettsteder av en viss størrelse er natur- og jordbruksverdier blitt kartlagt og summert. Arealregnskapet til Akershus fylkeskommune og den første versjonen av det nasjonale grunnkartet er sentrale kilder. Nedbygd karbonrikt areal i perioden 2020-2025 er blitt kartlagt i og utenfor prioriterte vekstområder og andre tettsteder. Datamaterialet med nedbygd karbonrikt areal er blitt samlet inn og kartlagt i klimasats-prosjektet Kartlegging av karbonrike areal for klimasmart arealplanlegging, som Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, flere andre fylkeskommuner og Østlandssamarbeidet deltar i.
Arbeidet med temaet Oslofjorden har vurdert forholdet til regional vannforvaltningsplan, oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, dialog med Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, vært tema i Kystsonenettverket, og bygget eksisterende kunnskap og statistikk.
For temaet energi er det vurdert prinsipper for lokalisering av energikrevende virksomheter, ny fornybar energiproduksjon og lokalisering og utnyttelse av energiinfrastruktur. Hvorvidt man skal tillate nedbygging av natur for å øke produksjonen av fornybar energi er også adressert. Arbeidet er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag og overordnede føringer. Rapporten fra klimautvalget 2050 (NOU 2023:2025) har vært sentral for bruken av tiltaksrammeverket UFF for energi. Andre viktige kilder har vært Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold (2024), Kraftløftet (2024) og Energibarometeret (2025). Føringene i planen bygger på statlige planretningslinjer for klima og energi, og arealbruk og mobilitet.