Hvilke målkonflikter finnes?
Planstrategien er tydelig på de målkonfliktene som regionen står overfor. Det gjelder:
- Målet om knutepunktfortetting kontra målet om å ta vare på dyrket mark lokalt
- Lokale ønsker om vekst kontra regionale mål om regionalt begrunnet vekstfordeling for å redusere transportbehovet og oppnå utslippsreduksjon
- Målet om best mulig livskvalitet, å opprettholde grønnstruktur og skape gode oppvekstmiljøer, kontra målet om fortetting som kan gi tap av arealer, økte belastninger på grønne områder, økt lokal luftforurensing og støy og gjøre det mer krevende å realisere gode estetiske kvaliteter i utbyggings- og fortettingsområder
- Målet om en styrt arealbruk kontra utbyggeres og andre næringsinteressers lokaliseringsønsker
Målkonfliktene vil være kilde til både politisk og planfaglig debatt. Plansamarbeidet må sikre at samfunnsdebatten blir helhetlig og reflekterer det strategiske hovedbudskapet ”den store historien” om utviklingen av hovedstadsregionen og utfordringer og muligheter knyttet til dette.
Informasjon, kommunikasjon og medvirkning blir avgjørende for å få konstruktive diskusjoner om eventuelle konflikter underveis i prosessen, og skape størst mulig forståelse og aksept for hvordan målkonfliktene håndteres i den endelige planen.
Målsetningen er at alle aktører i samarbeidet skal ”eie” planen, slik at målkonflikter i enkeltsaker vurderes i forhold til de overordnede målsetningene og føringene i planen. Da blir det viktig å vise hva både samfunnet totalt sett og den enkelte kommune og samferdselsaktør oppnår gjennom beslutninger knyttet til de ulike målkonfliktene.
Posted in: Om Plansamarbeidet